Innledning

Norsk økonomi vil trolig fortsette å kjøle seg ned framover, men inflasjonen er ventet å holde seg høy også til neste år. Korte renter er ventet å stige videre fra dagens nivå, mens lange renter trolig har begrenset oppside. Kontormarkedet har vært brennhett i år, og vi venter lav arealledighet og videre vekst i leieprisene i Oslo til neste år. I transaksjonsmarkedet observerer vi nå at yieldene har begynt å ta seg opp, og denne bevegelsen vil trolig fortsette de nærmeste månedene.  

Norsk økonomi hentet seg kraftig inn i etterkant av koronapandemien, og aktiviteten har vært sterk inntil relativt nylig. Arbeidsledigheten i Norge er nå den laveste vi har hatt siden før finanskrisen. Den siste tiden har imidlertid aktivitetsveksten begynt å svekke seg samtidig som konsumprisveksten har blitt langt høyere enn ventet. Mange av Norges handelspartnere befinner seg i en tilsvarende situasjon. Betydelige problemer i internasjonale verdikjeder, kraftig vekst i energi- og strømpriser og anstrengte arbeidsmarkeder har bidratt til at kostnadspresset har økt i alle ledd av forsyningskjedene.

Høy inflasjon kan i seg selv bidra til at inflasjonsforventningene trekker oppover, og dermed kan den høye prisveksten bite seg fast. Sentralbankene i vesten, inkludert Norges Bank, har derfor revidert sine renteprognoser kraftig opp for å forsøke å knekke inflasjonen. Høy prisvekst og rask renteoppgang vil bidra til å dempe konsum og investeringer, og i markedene har frykten for resesjon både i USA og i Europa tiltatt de siste månedene.

Dersom det blir resesjon, vil nok sentralbankene etter hvert kutte rentene, men først skal de en del opp fra dagens nivåer. Trolig vil det ta tid å komme tilbake til dagens nivå på styringsrente. Ifølge Norges Bank skal styringsrenten toppe ut på 3,0 prosent i vinter, dvs opp 75bp fra dagens nivå, for så å avta gradvis mot 2,5 prosent ved utgangen av 2025. De lange rentene i Norge, som speiler en forventning av hvor norsk økonomi er på sikt, følger langt på vei den internasjonale utviklingen og har allerede blitt høye. Dersom global, og norsk økonomi skal kjøle seg ned framover, vil de lange rentene etter hvert trolig avta fra dagens nivåer.

Den høye aktivitetsveksten vi har hatt i norsk økonomi inntil nylig har bidratt til et brennhett kontormarked med svært lav arealledighet og uvanlig høy leieprisvekst. Selv om etterspørselen etter kontorareal skulle kjøle seg ned framover, antar vi at arealledigheten kun vil stige moderat og fortsatt være godt under sitt historiske snitt mot slutten av 2023. Sammen med høy vekst i KPI, venter vi at lav arealledighet vil bidra til å støtte oppunder veksten i kontorleie til neste år.

Den høye aktivitetsveksten vi har hatt i norsk økonomi inntil nylig har bidratt til et brennhett kontormarked med svært lav arealledighet og uvanlig høy leieprisvekst. Selv om etterspørselen etter kontorareal skulle kjøle seg ned framover, antar vi at arealledigheten vil bli holdt nede av historisk lav tilførsel av nytt areal. Sammen med høy vekst i KPI, venter vi at lav arealledighet vil bidra til å støtte oppunder veksten i kontorleie til neste år.

Til tross for raskt stigende finansieringskostnader, var aktiviteten i transaksjonsmarkedet for næringseiendom overraskende høy fram til sommeren.  Den siste tiden har vi imidlertid registrert en mer avventende holdning, både i Norge og i våre naboland. Slik vi ser det, har nå yieldene begynt å trekke oppover. Dette legger press på eiendomsverdiene, men eiendommer som raskt kan kapitalisere på den høye leieprisveksten, vil trolig klare seg best.